Fugler på Mølen
Beliggenheten ytterst på kysten og på enden av Vestfold-raet gjør Mølen til et sted der trekkende fugl samles nærmest som i en trakt av ledelinjene i landskapet. Mange arter trekker i stor grad bare forbi uten å oppholde seg i området, mens andre kan raste i området. Man kan observere mange av artene som hekker i Skandinavia, og i tillegg noen som har hekkeområder på arktisk tundra. Mølen er en svært god fuglelokalitet på trekket både vår og høst.
I kystnaturen på Mølen er det også mange hekkende fugler. Mølen-halvøya preges av et åpent morenelandskap med lav buskvegetasjon av særlig nype, slåpetorn og einer. Mot sjøsiden (sør og sørvest) dominerer strender av rullestein. nesten uten vegetasjon. Større arealer er også dyrket kulturmark. I tidligere tider (fram til 1960- tallet) ble området beitet av husdyr. Etter den tid skjer årlig en langsom, men jevn tilgroing av særlig le-områdene. Dette har endret naturen på Mølen, og dermed påvirket sammensetningen av den lokale fuglefaunaen. Arter som nattergal, møller, tornsanger og tornirisk er blant karakterfuglene her ute. I tillegg er sjøområdene rundt Mølen viktig for en rekke vannfuglarter. Helgerofjorden er en viktig overvintrings- og oversomringsplass for de rødlistede dykkendene sjøorre og svartand. Sjø- og fjæreområdene rundt Mølen er vernet som fuglefredningsområde, hvor unødig forstyrrelse av fuglelivet er forbudt.
Det er også observert mange sjeldne fuglearter på Mølen, arter som bare sjeldent eller sporadisk observeres i Norge. Blant de mest sjeldne som er funnet på lokaliteten er willetsnipe, steppebrakksvale og flekkdverglerke.
Gjennom årene er det totalt registrert ca. 320 fuglearter på Mølen.
Foto: Karl Petter Gade
Kulturmiljø og oldstidsminner
Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge. Her begravdes høvdinger og tjenere under små og store steinrøyser. Den imponerende samlingen av gravrøyser og beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet på Mølen til et nasjonalklenodium.
Feltet inneholder 16 større gravrøyser, fire av dem er storrøyser med diameter 25-35 meter. Dessuten er det 192 små røyser, som ligger på åtte rekker parallelle med strandlinjen, og en enkelt skipsformet steinlegning. I skipslegningen er det funnet brannskadet stein som sannsynligvis stammer fra en branngrav datert til 80-350 e.Kr. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.
Det antas at røysene lengst ned mot havet er fra yngre jernalder og vikingtid. Tidligere ble det antatt at røysene som ligger høyere og lengre fra stranden kunne være fra slutten av bronsealderen. Nyere forskning viser dog at disse røysene også, med stor sannsynlighet, er fra jernalderen.
Røysene, som var lett synlige fra sjøveien, markerte ikke bare velstand, men kan nok ha fungert som sjømerker langs skipsledene mellom ulike handelssentra. Spørsmålet er om Mølen og bukta innenfor kan ha vært en av flere transittplasser på Østlandet, og at det herfra ble byttet og formidlet varer spredt utover de omliggende bygdene.
Kilde: Kulturminnesok.no Foto: Gunnar Numme
Flora og fauna
Mølen er i vitenskapelige kretser kjent for sin rike fauna og flora. Selv om det er fugletrekket om høsten stedet er mest kjent for, er også en rekke sjeldne planter å finne i området på grunn av den varme, kystnære biotopen man finner her.
Det artsrike plantelivet og milde klimaet gjør at det på Mølen finnes flere insektarter som er sjeldne i Norge. Arten karminspinner er et godt eksempel på dette. Visse år opptrer den vanlig i området sammen med en rekke natt- og dagsommerfugler.
Legger man til stedets helt spesielle geologi og fjorder rike på fisk og annet marint liv, blir resultatet et stykke norsk natur helt utenom det vanlige.
Foto: Gunnar Numme, Karl Petter Gade, Tom Karlsen
MENY
Kontakt
Mølen ornitologiske stasjon
Mølenveien 197
3296 Nevlunghavn
kontakt@molen.no
Org.nr. 919 285 745
Nyttige linker
Vår lokale samarbeidspartner
