Fugler og fugletrekk på Mølen
Mølen er uten tvil en av landets flotteste fuglelokaliteter. Best kjent er nok stedet for kvalitetene som trekklokalitet om våren og høsten, men området byr på spennende opplevelser året rundt. Fuglelokaliteten Mølen omfatter områdene fra Fugløya og Helgerofjorden i vest (og for øvrig det man kan se fra ytterst på Mølen-odden) til Nevlungstranda og Sørskogen i øst.
Biotopmessig preges halvøya av et karakteristisk åpent morenelandskap med utpreget lav vegetasjon (i hovedsak einer og tornekratt). Mot sjøsiden (syd og syd-vest) dominerer strender av rullestein nesten uten vegetasjon. Større arealer er også oppdyrket kulturmark. I tidligere tider (fram til 1960- tallet) ble området beitet av husdyr. Etter den tid skjer årlig en langsom, men jevn tilgroing av særlig le-områdene. Dette har i noen grad påvirket den lokale fuglebestanden.
Høsttrekket kan være et spektakulært skue, og på de beste dagene i september-oktober er det ingen andre fuglelokaliteter i Norge som kan måle seg med Mølen i antall trekkende fugl. Når vindretningen er gunstig, gjerne moderat vind fra vestlig sektor, og andre forutsetninger er gode, kan enorme mengder spurvefugler passere landtunga mot nordvest i løpet av morgenen og formiddagen. Eksempelvis ble det 12. september 2016, i løpet av 8 timer fra grålysningen, registrert 110 000 bokfink på trekk mot nordvest. Bjørkefink, grønnsisik og ringdue er andre arter som nesten hver høst oppnår femsifrede dagstotaler.
Mølen er uten tvil en av landets flotteste fuglelokaliteter. Best kjent er nok stedet for kvalitetene som trekklokalitet om våren og høsten, men området byr på spennende opplevelser året rundt. Fuglelokaliteten Mølen omfatter områdene fra Fugløya og Helgerofjorden i vest (og for øvrig det man kan se fra ytterst på Mølen-odden) til Nevlungstranda og Sørskogen i øst.
Biotopmessig preges halvøya av et karakteristisk åpent morenelandskap med utpreget lav vegetasjon (i hovedsak einer og tornekratt). Mot sjøsiden (syd og syd-vest) dominerer strender av rullestein nesten uten vegetasjon. Større arealer er også oppdyrket kulturmark. I tidligere tider (fram til 1960- tallet) ble området beitet av husdyr. Etter den tid skjer årlig en langsom, men jevn tilgroing av særlig le-områdene. Dette har i noen grad påvirket den lokale fuglebestanden.
Høsttrekket kan være et spektakulært skue, og på de beste dagene i september-oktober er det ingen andre fuglelokaliteter i Norge som kan måle seg med Mølen i antall trekkende fugl. Når vindretningen er gunstig, gjerne moderat vind fra vestlig sektor, og andre forutsetninger er gode, kan enorme mengder spurvefugler passere landtunga mot nordvest i løpet av morgenen og formiddagen. Eksempelvis ble det 12. september 2016, i løpet av 8 timer fra grålysningen, registrert 110 000 bokfink på trekk mot nordvest. Bjørkefink, grønnsisik og ringdue er andre arter som nesten hver høst oppnår femsifrede dagstotaler.
